Bokmålsordboka
riding, ridning, riing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en riding | ridingen | ridinger | ridingene |
| en ridning | ridningen | ridninger | ridningene | |
| en riing | riingen | riinger | riingene | |
| hunkjønn | ei/en riding | ridinga | ridinger | ridingene |
| ei/en ridning | ridninga | ridninger | ridningene | |
| ei/en riing | riinga | riinger | riingene | |
Betydning og bruk
det å ri
Eksempel
- dressurridning, sprangridning